Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «Tapt Paradis»

Tapt paradis

Eg fekk ein uventa invitasjon her forleden
eg blei tilbudt en rundtur i sjølvaste Eden
eg tenkte: makan te heldiggris
tenk at eg ska få oppleva Paradis

Inngangspartiet var av den rå sorten
kjeruber og flammande sverd vokta porten
men de veik te side og slapp meg inn
vel inne ble eg møtt av en lindrande vind

Ingen gråt, ingen sukk og ingen klage
detta va på alle måter en himmelsk hage
ingen va nysgjerrige, ingen spurte om nåke
smerte og sorg fantes ikkje i språket

Ref.: Skyfri himmel, frodig og grønt
en vidunderlig plett
så vakkert og så skjønt
harmoni rett og slett
det va som å komma i mål
det va som å vær framme
sult, begjær og uro
blei alle gjort te skamme

Folk sprada rundt blide og uten en tråd
ingen blygsel å spora, men heller ikkje attrå
her va ingen patos, glød eller gnist
alt va i balanse, men alt va òg litt trist

Alle va vennlige, åpne og milde
ingen ville dyr va på noken måte ville
ingen farer lurte noe sted
alt oste av lykke, idyll og fred

Å vær her va unektelig balsam for sjelen
men alt va så perfekt at eg blei òg litt felen
det va for godt te å vær sant, på et vis
eg trur kje eg e laga for paradis

Ref.: Skyfri himmel, frodig og grønt...

Vårherre va ikkje å se
ikkje et einaste sted
då eg spurte: koffer det?
sa dei: då Adam og Eva dro
sneik han seg etter der to

Ref.: Skyfri himmel, frodig og grønt