Hallo det e meg – eg e den eg e
et støvkorn i kosmos, men kjekke fordet
eg e avslørt
eg e avslørt
Eg har leita og lurt – eg har ramla og rømt
eg har hevda verdier eg sjøl har forsømt
det e trist, men det e sant
og det e lite elegant
Men eg har innsett at verden neppe forsvinne
sjøl om eg tidvis e døve og blinde
koss det nå enn e
eg har det bra fordet

Om litt e eg gammal eg e der snart nå
eg har fått meg litt mage og nåken hår e grå
det e pinligt
men vanligt
Dei seie at lykken e som en plomme
den henge og dingle i ræva på somme
her går me og streve
og seie me leve
Snart ska me dø det e sånt som skjer
me får vel gjør vårt besta så lenge me e her
me får leva før me dør
og ta med kopp og godt humør – når me drar