Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «På svai»

Ingen vet 4:59

Takrennå va full av
løv som falt i fjor
stuå stinn av støv
og månge triste spor
itte ei natt som hadde vart i fleire døgn
Han sko ha fjerna løvet
han sko ha sopt opp støvet
Av alt han burde gjør
va det ei enkel bør
men å sei han ville gjør det va ei løgn

Åh så tungt å bera på alt du bør og alt du må
når du vet du strekke ikkje te
Ingen vet så godt som han ka som kreves av ein mann
livet blir’kje lettare av det

I mørket : usårbarlig
ein sjølsikker gigant
alt han gjør e stort
og alt han seie e sant
ein uslåelig og modig matador
I lyset: redd og ussel
dagen e ein trussel
då ser han kim han e
og e’kje stolt av det
og han som nå i natt va sterk og stor

Åh så tungt å bera på alt du bør og alt du må
når du vet du strekke ikkje te
Ingen vet så godt som han ka som kreves av ein mann
livet blir’kje lettare av det

Før fekk den han te å glømma litt
slappa av og drømma fritt
nå har medisinen blitt
et vedvarande marerittt

Åh så tungt å bera på alt du bør og alt du må
når du vet du strekke ikkje te
Ingen vet så godt som han ka som kreves av ein mann
livet blir’kje lettare av det