Me trudde sommaren nettopp va øve
og at høsten så vidt va begynt
brått satte vinteren iskloå i oss
den va kje meldt – ikkje forkynt
me kjente vemod då høsten starta
då vinteren kom blei me redde
me visste han sko komma, men detta va tidligt
me va kje klare – me va kje kledde

Du, den strengaste vinteren av dei alle
du som sette telen i for godt
du som fryse hjerter og gjør drømmar kalde
du komme langsomt – komme brått
me ber deg: vær så snill å gå forbi
her trenge høsten litt mer tid

Me sko ha rakt og stelt og rydda
me sko ha høsta og festa og sunge
me sko ha satt noken garn og teiner
og smilt av minner fra då me va unge
me sko ha takka og hylla og vist ære
me sko ha ledd av tabbar og tull
me sko ha fått noken råd med på veien
og så sagt farvel i ein kveld kledd i gull

Du, den strengaste vinteren av dei alle
du som sette telen i for godt
du som fryse hjerter og gjør drømmar kalde
du komme langsomt – komme brått
me ber deg: vær så snill å gå forbi
her trenge høsten litt mer tid

Du komme når du vil og når du ska
me bøye oss for det
det passe sikkert sjelden særlig bra
det e bare sånn det e

Du, den strengaste vinteren av dei alle
du som sette telen i for godt
du som fryse hjerter og gjør drømmar kalde
du komme langsomt – komme brått
me ber deg: vær så snill å gå forbi
her trenge høsten litt mer tid