Eg komme fra saltvannsfolket
folket med sydvest og årer
aldri redde for arbeid og slit
men gni’ne på ord og tårer
sjøen va vel salt nok som han va
og ingen har nå nåken gong blitt mett av
ting ein sa

Landskapet e somme tider
fagert, blidt og mildt
før det reise seg i bratte lier
og blir uframkom’ligt vilt
Havet true ofta båt og mannskap
ein svikefulle venn
folket bøye seg i bønn og bannskap
te det ligge flatt igjen

Eg komme fra steindyrkarfolket
vokst opp i jordsmonn tynt som hud
dei gjødsla med spytt og svette
og frykta både Djevelen og Gud
ein sikra seg som aller best ein kunne
for ein visste ikkje om veret kom frå Gud
eller Den Vonde

Landskapet e somme tider
fagert, blidt og mildt
før det reise seg i bratte lier
og blir uframkom’ligt vilt
Havet true ofta båt og mannskap
ein svikefulle venn
folket bøye seg i bønn og bannskap
te det ligge flatt igjen

D’e her eg komme fra
nå e eg bare gjest
men eg kjenne når eg e der
eg hørre te der vest

Landskapet e somme tider
fagert, blidt og mildt
før det reise seg i bratte lier
og blir uframkom’ligt vilt
Havet true ofta båt og mannskap
ein svikefulle venn
folket bøye seg i bønn og bannskap
te det ligge flatt igjen