Det renne ei elv – ei duvande flod
gjennom livet mitt
eg fylles av mildhet og fred når eg
vasse i sivet ditt
og kver gong eg våge å bada i deg
blir eg heil og rein
og eg kjenne eit lindrande gys
gå gjennom marg og bein

Eg lure nå på koffer
bade eg kje meir i deg
koffer koffer når eg
kjenne det goda du gjør med meg
det kan nesten virka som om
eg prøve å unngå deg
og e fælen og redd for nåden
og gleda du skjenke meg
forunderleg – forunderleg

Det finnes ein brønn – ei kjelda te liv
inni meg ein plass
kjærleik e navnet og blikket blir klart
ved det minste glass
ja, kver gong eg våge å drikka av den
blir eg heil og rein
og eg kjenne eit lindrande gys
gå gjennom marg og bein

Eg lure nå på koffer
bade eg kje meir i deg
koffer koffer når eg
kjenne det goda du gjør med meg
det kan nesten virka som om
eg prøve å unngå deg
og e fælen og redd for nåden
og gleda du skjenke meg
forunderleg – forunderleg

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt
det e kje lurt å gå rundt og sjå itte det som ein alt har fått

Eg lure nå på koffer
bade eg kje meir i deg
koffer koffer når eg
kjenne det goda du gjør med meg
det kan nesten virka som om
eg prøve å unngå deg
og e fælen og redd for nåden
og gleda du skjenke meg
forunderleg – forunderleg