Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «Pust»

Vinternatt 3:20

høgt ule ulven mot himlen i kveld
månen e nattå sin konge
mørket har makt når et år e på hell
denna nattå må gjerna bli långe
månen e full og stolt dedikert
te å stråla på alt te det skinne
sånn vil eg og vær når eg e animert
sånne netter ska leggast på minnet

snøen har teppelagt viddå i kvitt
og strødd hu med små diamantar
hu funkle og tar nok sin skjønnhet for gitt
hu e dronning i sånne gevantar
kom te meg kjære, del detta med meg
her kan me pusta og kvila
eg ska plukka ein drøss diamantar te deg
- så månge at månen må smila

haren e lei seg for å setta spor
men må det for bak lure reven
dei stoppe i jakten og glane og glor
på meg og det eg har i neven
ei vinternatt ska ikkje sovast i fra
det seiest at snart e dei borte
så heite som me e e kanskje ikkje bra
dei kan tru det e me som har gjort det

ei vinternatt ska ikkje sovast i fra
det seiest at snart e dei borte
så heite som me e e kanskje ikkje bra
dei kan tru det e me som har gjort det