Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «På svai»

Ein får elska mens ein kan 4:17

Det va’kje akkurat sånn
han hadde tenkt det då
men det va nå sånn det blei
då tenårå kom
og hormonene sprengte på
gjekk lysten hans ein aen vei
han stritta i mot – heilt desperat
men va og blei forelska i ein god kamerat

Ein får elska mens ein kan
mann og kvinne – mann og mann
kjærligheten ramme hardt
det e fint sjøl om det e rart

Det va pinligt og flaut
han holdt seg møkje inne då
han konne nesten lika gjerna dø
det va opprør og redsel
og veldig møkje sinne då
han trudde han sko tørna sprø
te slutt ga han opp og sa det som det va
og verden blei’kje ødelagt –
det gjekk faktisk ganske bra

Ein får elska mens ein kan
mann og kvinne – mann og mann
kjærligheten ramme hardt
det e fint sjøl om det e rart

Livet byr’kje på altfor møkje kjærlighet og gode da’r
ein får elska mens ein kan og den ein vil
den korte tida ein har

Ein får elska mens ein kan
mann og kvinne – mann og mann
kjærligheten ramme hardt
det e fint sjøl om det e rart