eg dras mot nåke ukjent
som eg trur eg vet ka e
for eg ane ka som vente
og forstår ka som vil skje
eg føres litt motvilligt
mot ei dør, ein port, ei grind
nåke i meg vil helst snu
men eg velge å gå inn

og eg legge våpnå ner
eg e klar for å bli møtt
det får skje meg det som skjer
eg e skjelven, men står støtt
her e bratte stup og høge fjell
her e lett å gå seg vill
motet e nå littegrann på hell
lei meg fram så e du snill

alt skjer te egne tider
me tør – og me snik oss unna
nå må eg våga møta
det ubehagliga og vonda
det e tid for å spør koffer
og kor døden føre oss hen
og framføre denna porten
e det nå eg står igjen

og eg legge våpnå ner
eg e klar for å bli møtt
det får skje meg det som skjer
eg e skjelven, men står støtt
her e bratte stup og høge fjell
her e lett å gå seg vill
motet e nå littegrann på hell
lei meg fram så e du snill

kan henda fins det ingen svar
kan henda sko eg bare snu
men bakom tvilen som eg har
fins ei vaklevoren tru

og eg legge våpnå ner
eg e klar for å bli møtt
det får skje meg det som skjer
eg e skjelven, men står støtt
her e bratte stup og høge fjell
her e lett å gå seg vill
motet e nå littegrann på hell
lei meg fram så e du snill