Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «Far faller»

Så Kom Den Til Oss

me va kje fremmande for ondskap
for vold, bedrag og svik
me va kje ukjente med kreftene
som drive en øve lik
for luftige idéar
fra oppblåste små
for visjonar om reinhet
og om rett tru, men så:

så kom den til oss
utkledd som rett
liv blåstes ut
alt mørkna med ett
den kom i fra oss
ein nabo, ein venn
vår uskyld gjekk tapt
og kommer aldri igjen

nåken hevde dei har rett te
å ta liv for eiga tru
dei insistere på et kall
og tar seg fram med gru
skrikå har me hørt
og bildene e sett
fra fjerne verdenshjørner
men så, med ett:

så kom den til oss
utkledd som rett
liv blåstes ut
alt mørkna med ett
den kom i fra oss
ein nabo, ein venn
vår uskyld gjekk tapt
og kommer aldri igjen

iskaldt, rått og grusomt
spredtes bunnlaus sorg
avmektige løfta me roser
i gater og på torg

så kom den til oss
utkledd som rett
liv blåstes ut
alt mørkna med ett
den kom i fra oss
ein nabo, ein venn
så usigelig trist;
- aldri igjen!