Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «Far faller»

Far Faller

Alt skake og riste
eg skjelve som et aspelauv i vind
eg må vær den aller siste
som har vært te de grader blind
eg trudde så fullt og fast
va så sikker og så trygg
innte alt rakna og brast
og eg såg verdens rakaste rygg
bli vissen og veik
far feila, far sveik
det e høgt det skrallet
som lyder når far faller

Med ett heilt aleina
min verden ligge i grus
eg va aldri særlig egna
te å vær herre i eget hus
å vær barn va stort og stas
eg va glad og ville ha det sånn
så gjekk absolutt alt i knas
og eg såg verdens sterkaste hånd
bli svak og slapp
far feila, far glapp
det e høgt det skrallet
som lyder når far faller

Ka nå, ka nå, ka i all verden ska skje nå?
ka nå, ka nå, kor i all verden ska eg gå?
vil eg nåken gong få svar igjen?
vil eg nåkensinne finna far igjen?

Eg trudde så fullt og fast
va så sikker og så trygg
innte alt rakna og brast
og eg såg verdens rakaste rygg
bli vissen og veik
far feila, far sveik
det e høgt det skrallet
som lyder når far faller

Far faller…