Bjørn Eidsvåg

Tilbake til «De beste»

Forbuden frukt 5:13

Nå henger månen lavt øve' fjorden
går han lenger ned nå blir han våt
den andre gjesten e foren
og du spele’ ein eggande låt, - eg e så tent
Du e forbuden frukt, det gjør meg vondt
det sprenge sånn på at eg går snart i sundt
eg har lyst, men e redd, nå går allting rundt
- eg trur eg blir galen

Vær så snill, skjenk meg full og forfør meg
så eg i mårå har glømt ka me gjor’
blir eg heitare nå – ja, då dør eg
e det nå så ille med litt hor – mon tru
Eg prate i vei, men vet’kje om ka
eg ser ned på klokkå og må visst snart dra
du spør om det e noke meir eg vil ha
- eg trur eg blir galen

Nå kan eg ’kje ein gong lenger se deg
du e borte i ei tåka av begjær
så seie du du vil ligga med meg
eg vet ikkje ka eg ska gjer, - eg må gå.
Eg har for møkje å tapa, for lite å vinna
det e feigt, men eg må bare sjå å forsvinna
Eg går ut i nattå fremdeles forblinda – eg tapte, men vant
- eg tenke det går kanskje fleire tog
og ser bort på månen – den klarte seg og